Paul Simmons - Brent

Текст песни

Det ble stille, den kvelden
Du sa forvell
Da du reiste fra meg, mistet jeg meg selv
Siste gang jeg så deg dro du av sted
En gang i min fortid så gikk jeg på en smell
Jeg går hjem og jeg fikk høre stille, rolig kveld
Det var no hun måtte si, ja fortelle til meg
Hun fortalte hva hun gjorde så reiste hun sin vei
Jeg er så lei av å vente på at aldri noe skjer
Jeg tøkke engang å tenke på å elske noen fler
Jeg skulle ønske det fantes ei som kunne gi meg så mye mer
Jeg er brent, jeg er brent
I det siste har jeg gått aleine for meg selv
Jeg tenker på den tida vi var sammen hver kveld
Det gjorde vondt å være den som satt aleine igjen
Noen ganger her i livet er sannheten brå
Men er vanskelig å forklare, vanskelig å forstå
Står kjærligheten stille du mister trua på deg selv
Må du aldri gi opp håpet, det finnes lys i en tunnel
Jeg er så lei av å vente på at aldri noe skjer
Jeg tøkke engang å tenke på å elske noen fler
Jeg skulle øsnke det fantes ei som kunne gi meg så mye mer
Jeg er brent, jeg er brent
Det er vanskelig å slutte å tenke på den som ga deg mest
Den du aller helst vil være med og du husker aller best
Det er lov å se tilbake på det beste som har hendt
Men prøv å legg det bak deg ikke sett livet sitt på vent
Jeg er så lei av å vente på at aldri noe skjer
Jeg tøkke engang å tenke på å elske noen fler
Men jeg veit at det finnes ei som vil gi meg så mye mer
Jeg er brent, jeg er brent